THE THING

Sommeren 1982 var et viktig populærkulturelt tidspunkt. Da hadde en rekke klassikere sin premiere i løpet av noen få måneder: Star Trek II – The Wrath of Khan, E.T., Blade Runner, samt The Thing.

Både The Thing og Blade Runner, som hadde premiere på samme dag, brukte tid på å skrive seg inn i historiebøkene. Begge filmene ble avvist av kritikere så vel som publikum og ble avskrevet av sine respektive filmselskaper som skuffende flopper. Om Michael Ciminos Heaven’s Gate drepte Hollywood-auteuren, så var The Thing og Blade Runner nær ved å gjøre det samme for sjanger-auteuren. Derimot ble begge filmene reddet av en viktig nyvinning; hjemmevideoen. Utover åtti- og nittitallet gjorde VHS, samt laserdisken, begge filmene til publikumsfavoritter. Blade Runner startet på mange måter cyberpunken og The Thing ble en legendarisk klassiker innen skrekkfilmen på grunn av sin sikre regi, intenst paranoide stemning og de banebrytende, fysiske effektene som førti år senere fortsatt imponerer.

En forskningsstasjon i Antarktis blir infisert av et fremmed vesen som har evnen til å kopiere alt levende det kommer over. Til slutt kan ingen på stasjonen være trygge på hvem de har å gjøre med, og hvem som blir det neste offeret.

Selv om filmen er husket for sitt effektarbeid, lar Carpenter dette aldri ta over filmen. Med flid og tid bygger Carpenter opp den snikende uhyggen, godt hjulpet av en gruppe fortreffelige skuespillere, som i tillegg til Kurt Russell inkluderer Keith David, Wilford Brimley og David Masur. Filmens fotograf Dean Cundey, som med stø hånd benytter scopeformatet til det fulle, ble oppdaget av Spielberg etter denne filmen og fotograferte senere klassikerne Tilbake til fremtiden, Who Framed Roger Rabbit og Jurassic Park. Legenden Ennio Morricone står bak filmmusikken, riktignok med flere bidrag fra Carpenter selv.

Carpenters The Thing påvirker fortsatt filmskapere og Tarantinos The Hatefull Eight står i stor gjeld til filmen.

Kay Olsen

Relaterte filmer