Billetter
Stigma. Regi: Marius Mellem. Dokumentarfilm. Språk: norsk. Tekst: norsk. DCP, 53 min.
Stigma er en dokumentar som viser illegale rusbrukere som det de er: helt vanlige mennesker. Fokuset ligger ikke på en politisk konvertering, men heller på å vise at rusbrukere er som meg og deg, og ikke nødvendigvis tunge rusavhengige som lever på gaten. Dette gjøres ved å intervjue rusbrukere som hovedpersoner, men også politi, politikere, rusaktivister, avholdsorganisasjoner og helsevesen. Alle har en mening om rusbruk, men hva mener rusbrukerne selv? Er det mulig med en nyansering av rusdebatten?
Regissøren dokumenterer sin reise gjennom hele Norge, på jakt etter ufortalte og tabubelagte historier fra sju helt vanlige rusbrukere i Norge. Han sier selv han ville vise den underrepresenterte majoriteten av mennesker som ruser seg på illegale rusmidler. De som ikke kan kategoriseres som de ofte representerte tunge rusavhengige. «Grunnen til dette var min egen oppfattelse av rusbrukere i Norge og erfaringene til venner og nære som slet med rus, brukte rus eller ble stigmatisert på grunn av en tilknytning til ulovlig rus. Jeg følte at disse historiene ikke ble vist i norske medier eller kinoskjermer, og at de som fikk spillefilmtid eller tv-tid i norske mediehus ofte var personer som var tunge avhengige på 50-60 år som også kom fra Oslo-området.
Den tunge rusavhengige er minoriteten av rusbrukere i Norge og det finnes mange flere historier hvor rusbruken ikke nødvendigvis var katastrofal, vond og kanskje ikke en gang, farlig. Det finnes også historier hvor rusen hjalp eller at mennesker som sleit med rus, kom seg helskinnet igjennom avhengigheten og bruken. Det er historier om at den reseptbelagte cannabisen hjalp på depresjonen og nattesøvnen eller at 17 åringen med selvmordstanker brukte rusen for å rømme fra utenforskap og hets.»
Hvem er egentlig de vanlige rusbrukerne i Norge? Hvordan havnet de i sin situasjon og hva er deres framtidshåp? I dokumentarfilmen møter vi syv mennesker fra alle Norges kanter. Deres ufortalte historier om diskriminering og rus er svært like, uavhengig av tid og distanse fra hverandre. Utenforskap, stigmatisering og medmenneskelighet går igjen hos alle.
