Billetter
M – Eine Stadt sucht einen Mörder. Regi: Fritz Lang. Tyskland 1931 Aldersgrense: 15 år. Språk: tysk. Tekst: norsk. DCP, 1t 57min.
Babylon Berlin: Fritz Langs mørke klassiker fra 1931 om jakten på en seksualforbryter.
Få filmer har kontrollert sine visuelle virkemidler bedre enn Fritz Langs første lydfilm M. Da lydfilmen gjorde sin entré på slutten av 20-tallet, fryktet Lang at det ville føre til at filmspråket måtte vike plassen for det talte ordet. Og det er som om han har laget den første delen av M som en bevisførsel for at lydfilm ikke nødvendigvis må inneholde en overforklarende dialog. Men også som et bevis på at et kontroversielt tema – M må være den første filmen som skildrer en seksuell avviker – kan skildres elegant, uten at det skal behøve å gå på bekostning av filmens spenning og nerve.
Tidlig i filmen blir vi presentert for Hans Beckert, en mann med to identiteter. Peter Lorre er uforglemmelig som den trinne mannen med hatt, som innimellom får en gal manns uttrykk i de store øynene og myrder småbarn, «mot sin vilje». I ettertid er det lett å se barnemorderen som en personifisering av den tilstanden som rådet i Tyskland etter den første verdenskrig. I 1930, året før M ble laget, kunne man hver dag se hvordan nazistiske paramilitære grupperinger med eget politi og retterganger, myrdet, bombet og saboterte – mens Weimar-republikkens demokratiske lov og orden smuldret bort i maktesløst byråkrati.
Historien forteller at Lang hadde store problemer med å komme i gang med filmen, da under arbeidstittelen «Mordere i blant oss». Nazistene trodde åpenbart at filmen skulle handle om dem. Og på sett og vis gjør den det. Men den handler også om de kreftene som gjorde nazismen mulig. I sitt forsøk på å finne morderen setter politiet alle krefter inn, noe som truer maktbalansen i Berlins underverden. For å få arbeidsro, slår alle lyssky elementer seg sammen for å finne morderen først. En forrykende jakt utvikler seg, og en stemning av hets og paranoia brer seg.
M regnes som en av Fritz Langs beste filmer. De slående ekspresjonistiske bildene og den delikate bruken av Griegs ledemotiv, er bare to av elementene som har bidratt til å gi oss en tidløs klassiker om kampen mellom det gode og det onde.
