Roy Andersson (f. 1943) er en filmregissør som ble uteksaminert fra Filmskolan i Stockholm i 1969. Han regisserte sin første spillefilm, En kärlekshistoria, samme år. Den ble vist verden over og fikk strålende kritikk, men da hans andre film, Giliap (1975), kom ut, floppet den. Det førte til at Andersson sluttet å lage film i hele 25 år. Han lagde derimot over 400 reklamefilmer, og brukte alle pengene til å starte sitt eget filmstudio: Studio 24 i Stockholm.
I 2000 gikk Andersson tilbake til spillefilmformatet med den prisvinnende Sångar från andra våningen. Sammen med Du levande (2007) og En duva satt på en gren och funderade på tillvaron (2014) og hans siste film, Om det öandliga (2019), utgjør disse fire filmene det han kaller trilogien (ja, fire filmer i en trilogi …) om det å være menneske.
For er det noe Andersson kan, så er det å portrettere menneskers skrøpelighet. Han mener selv at han alltid har laget komedier, selv om publikum kanskje ikke er enig. De siste fire filmene hans har et helt eget uttrykk. Universet hans i Studio 24 tillater ham å planlegge bildekomposisjon ned til hver minste detalj. Han er perfeksjonist, men henter også skuespillerne inn fra gaten. Han har to prinsipp når han lager film: beveg aldri kamera, og klipp aldri scener. Han har også frigjort seg helt fra å fortelle sammenhengende historier. Roy Andersson er kort fortalt noe helt eget. At den verdenskjente og prisbelønte regissøren kommer fra svensk arbeiderklasse, er ikke noe man glemmer. Alle filmene hans har en skarp samfunnskritikk, utført på en måte hvor du ikke vet om du skal le eller gråte.
