FLESH AND BLOOD

Mennesker som spiller ut sin egen historie gjør Flesh and Blood til en særegen mellomform som hverken kan kalles dokumentar eller fiksjonsfilm, og egentlig heller ikke en hybrid mellomting. Mark Webber (The Ever After), som står for både regi, manus og hovedrolle har laget en dynamisk film om det tidvis dysfunksjonelle, men alltid kjærlighetsfulle forholdet mellom Mark, hans mor Cheri og hans halvbror Guillermo. Ved filmens begynnelse har Mark akkurat sluppet ut av fengsel etter å ha sonet en (antakelig narkotikarelatert) dom. Denne delen av historien må være fiksjon, i og med at Webber ikke har noe lignende på rullebladet, men mye av det som følger er basert på hans eget liv.

Selv om plotet er minimalt makter Webber å avdekke et rikt følelsesmessig terreng på sin søken etter forståelse og selvinnsikt. Vi følger Mark i hans forsøk på å finne ut hvor han kom inn på feil spor, en reise som blant annet tar ham tilbake til opphavet og hans egen far som selv har vært rusmisbruker. Gjennom Webbers medrivende skuespillerprestasjon får
vi ta del i en erkjennelsesprosess som koster like mye svette og tårer som kjøtt og blod.