OUTSIDERBANDEN

Outsiderbanden tar utgangspunkt i Dolores Hitchens série noire-thriller «Fool’s Gould». Den spinner en rask og løs historie som mest av alt er en fortsettelse av Godards kjærlighetsforhold med Hollywood og skuespillerinnen Anna Karina.

De to kompisene Arthur og Franz er to selvopptatte unge typer som leker amerikanske gangstere. I halvt alvor, halvt lek, spiller de ut sine forbilder. De mimer Billy The Kids død, imiterer småfikse dansetrinn og tropper halvhjertet opp på kurs for å forsøke å lære seg engelsk. Her møter de Odile, som for å bli akseptert som deres venn tilbyr dem en ekte kriminell handling: De kan stjele hennes tantes penger. Som sagt, så gjort. De tre amatørene tar seg inn i tantens store hus, men når de trer inn i gangsterskikkelsene klarer ikke Arthur og Franz lenger å skille mellom fiksjon og virkelighet. De ser på seg selv med romantisk distanse, selv når de utfører tilsvarende uromantiske handlinger.

Med overlegg og list leker Godard med våre forventninger til karakterenes «logiske» handlingsmønstre. Den underholdende slutten ville være bisarr etter alle andre filmers standarder, men her passer det perfekt. Legg til Coutards deilige svart/hvite cinemascope og Legrands smittende musikk, og du har en filmpastisj det er vanskelig ikke å like. Det er ikke tilfeldig at Quentin Tarantino har oppkalt sitt produksjonsselskap Band Apart etter Outsiderbandens originaltittel.

Relaterte filmer