Den britiske regissøren Nicolas Roeg døde 23. november i 2018, 90 år gammel. Hans filmer er både utfordrende og fantastisk varierte, og vi minnes ham ved å vise fire av dem i dette programmet.
Uforutsigbar, fascinerende og kryptisk. Slik beskrives både Nicolas Roeg selv og filmene hans, og det er særlig de tre første fiksjonsfilmene han gjorde på begynnelsen av 70-tallet som ga ham et navn i britisk film. Performance, Walkabout og Don’t Look Now er essensielle filmer fra dette tiåret, og Roeg laget sitt helt eget filmatiske uttrykk i disse filmene. Han er særlig berømt for hvordan han satte sammen visse scener: De er gjerne klippet sammen ukronologisk, noe som gir en følelse av fremmedhet, hvor fokus skifter fra handling til stemning og atmosfære. Det er en form for assosiativ stil brukt for å skifte mellom virkelighet og fantasi, frykt og begjær, fortid og fremtid, og ligner mer på mosaikker enn lineære fortellinger. Med røff klipping og disse forvirrende tidsforskyvningene, så ikke filmene hans ut som noen andre i et ganske grått britisk filmlandskap. Roeg ble raskt sett på som en tydelig personlig filmskaper, og filmenes mørke temaer av destruktiv seksualitet og forvirret identitet gjorde dem svært provokative.
Dette gjør Roeg til en av de store fornyerne i britisk film. Hans modige stil har influert en mengde av dagens mest profilerte regissører, fra Ridley Scott og François Ozon til Christopher Nolan og vår egen Joachim Trier. Nolan har sagt at flere av filmene hans er utenkelige hadde det ikke vært for Nicolas Roeg. Og det er en god nok grunn som noen til å oppleve en av filmverdenens originaler i sitt rette element.