Agnès Varda bærer det ikke så lite avskrekkende tilnavnet «Den franske nybølgens bestemor». Men selv om hun også er blant pionerene innenfor den venstreorienterte filmbevegelsen Rive Gauche, er hennes filmer overraskende tilgjengelige. Varda, som desverre gikk bort i mars i år, var en uendelig nysgjerrig filmskaper, hvis fotografiske utgangspunkt og engasjement for mennesker i samfunnets randsoner og kvinnelig subjektivitet, har resultert i en utpreget leken og uredd filmografi.
Nysgjerrighet, provokasjon og streben mot å forstå samfunnet og menneskene er kjennetegnende for hennes filmer, men Varda lot seg aldri begrense av sjangergrenser eller til ett stilistisk uttrykk. Opp gjennom sin mer enn 60 år lange karriere beveget hun seg konstant mellom spillefilm, dokumentar og kortfilm. Arbeidene hennes er tidvis tydelig selvrefleksive og personlige, tidvis historisk realistiske, men alltid empatiske og fandenivoldske.
Med dette programmet ærer vi Vardas minne ved å vise fire av hennes aller mest kjente og betydningsfulle filmer: Den ene synger, den andre ikke (1976), Vagabond (1985), Samlerne og jeg (2000) samt Faces, Places (2017). Bli med og feire Agnès Varda, som alltid vil forbli en av vår tids store visjonære filmpoeter.
