CATHEDRALS OF CULTURE

Hvis bygninger hadde sjel og stemmebånd.

Konseptet for dokumentarfilmen Cathedrals of Culture er enkelt: fire filmskapere velger hver sin bygning – hver sin “kulturkatedral”, som følgelig er eksempler på byggekunst og arkitektur av høy klasse. Det neste grepet, derimot, er kanskje ikke helt “comme-il-faut”: de enkelte regissørene utstyrer bygningene med stemmer, og lar disse føre filmens dialog.

Anerkjente filmnavn fra Wim Wenders til Robert Redford tar for seg fire høyst ulike bygninger, som av ulike årsaker regnes som enestående arkitektur: Snøhettas operabygning i Oslo (2008), Louis Kahns Salk Institute i California (1965), bergenske HLMs Halden fengsel (2010) og Hans Scharouns Berlin-filharmoni (1963).

Filmens mottagelse var blandet da den kom ut, mye på grunn av nettopp grepet med å la bygningene snakke. Morgenbladet mente det var tett mellom de poetiske flosklene og de selvsagte observasjonene, mens Aftenposten beskrev filmen som “En følelsesladet glasur”. Likevel er filmens dvelende kameraføring og fokus på arkitektoniske detaljer en sjelden anledning til å komme på innsiden av fire bygninger som alle av forskjellige grunner er referanseeksempler og har høstet stor anerkjennelse. Visuelt er filmen tidvis slående.

Filmen presenteres i samarbeid med Byarkitekten, Bergen kommune.