THE HAUNTING

Regissør Robert Wise, best kjent for musikalsuksessene West Side Story og The Sound of Music, satset i 1963 på skrekkfilm, og med The Haunting skapte han en av sjangerens store mesterverk. Filmen er basert på Shirley Jacksons roman The Haunting of Hill House fra 1959 og er en urtypisk historie om et spøkelseshus, og en studie i spenning og skrekk som kanskje mangler sidestykke.

Det enkle premisset – antropolog med skjult agenda inviterer spesielt utvalgte fremmede til hjemsøkt hus – er velkjent og har sine fastlagte forventninger. Wise søkte både å bryte med og trosse disse, noe han lyktes med til gagns. Han lener seg ikke på noen av sjangerens klisjeer, men bruker egen erfaring og ekspertise for å bygge kinematisk psykologi og mane fram frykt og skrekk.

Den enslige peppermøen Eleanor og den uredde og eventyrlystne empaten Theodora blir enige om å bli igjen i huset og se hva som rører seg der. Eleanor blir overbevist om at huset er levende og at det snakker direkte til henne. Theodora prøver å berolige og beskytte følgesvennen, men blir mer og mer overbevist om at Theo har rett. Huset er en rollefigur i seg selv – det er et djevelsk herskapshus inspirert av ekspresjonismen, en labyrint av uvanlig geometri, klaustrofobiske korridorer og vindeltrapper som speiler Eleanors skjøre sinn og spiller på spenningen mellom rollefigur og publikum i hver eneste scene.

En av filmens genistreker er forholdet mellom Eleanor og Theo. Det er en av de første filmene som skildrer en LHBT-rollefigur på en oppriktig positiv måte, og Claire Blooms tolkning av Theo er en nøkkel i så måte. Theo er hipp, moderne og gløgg, og tiltrekningen til ugifte Eleanor er beskrevet på en moden og følsom måte. Filmen unngår for det meste seksuelle undertoner og velger i stedet på nøkternt vis å framstille forholdet som utvikler seg. Forholdet er ikke noe som skal pirre eller underholde, det er der bare. Et forfriskende filmportrett av en homofil kvinne.

Relaterte filmer