Billetter
Citizen Kane. Regi: Orson Welles. USA 1941. Tale: engelsk. Tekst: utekstet. Aldersgrense: 12 år. DCP, 1t 59min.
Verdens beste film?
«Alt som har betydd noe i filmhistorien siden 1940, har vært influert av Citizen Kane,» skrev François Truffaut om filmen som «offisielt» var tidenes beste, også over seksti år senere. Et vell av filmens scener er i dag klassiske og brukes jevnlig som referansepunkter for hva som er god film. Fotografen Gregg Toland var et teknisk geni og skal selvsagt ha sin del av æren for det ferdige produktet. Men et lite blikk på Welles’ senere arbeider viser at Citizen Kane er en film som i det aller meste bærer hans signatur. Mest framtredende er kanskje de ekspressive innslagene i filmen, både når det gjelder kameravinkler, lyssetting og bruk av detaljer. Men ikke minst setter han sitt preg på filmen gjennom sitt karakteristiske spill.
Den 26 år gamle Orson Welles spiller selv den karismatiske avismagnaten Charles Foster Kane, hvis historie rulles opp av en reporter som etter aviskongens død får i oppgave av sin redaktør å finne hemmeligheten bak mannen. Kanes siste ord, det legendariske «rosebud», som hviskes frem i ultranærbilde, blir reporterens ledetråd. Gjennom intervjuer og dagboknotater graves historien fram. En historie som kan sees som et bilde på realiseringen av den amerikanske drømmen – på godt og vondt. «If I hadn’t been really rich, I might have been a really great man», sier Kane tidlig i filmen, før penger og makt har ført til hans personlige og politiske fall.
Citizen Kane er en kompleks film på flere nivåer. Filmkritikeren André Bazin så filmen som et tidlig eksempel på en modernistisk fortellertradisjon, med flere fortellerstandpunkt og en fragmentert struktur. Samtidig er det en film som aldri forvirrer, bare fascinerer.
«Its surface is as much fun as any movie ever made. Its depths surpass understanding. I have analyzed it a shot at a time with more than 30 groups, and together we have seen, I believe, pretty much everything that is there on the screen. The more clearly I can see its physical manifestation, the more I am stirred by its mystery.» – Roger Ebert
