I Whit Stillmans første spillefilm tas vi med inn i en verden av débutante balls, uoversiktlig overklassekutyme og nattlige samtaler i dyre manhattanleiligheter. Metropolitan er underspilt og svært nedtonet komedie om livet blant de unge og velstående – kort sagt den beste veien inn i Whit Stillmans univers.
Et visuelt jordskred av religiøs symbolikk, metafysikk, skatologi, alkymi, splatter, kaos og psykedelia. Jodorowsky sa «I ask of cinema what most North Americans ask of psychedelic drugs», og av hans seks filmer er The Holy Mountain det beste eksemplet på akkurat dette.
Med Harakiri byr regissør Kobayashi på langt mer enn den tradisjonelle samurai-filmens serie av velkoreograferte sverddueller og kampscener; hans siktemål er først og fremst å avromantisere og avheroisere samurai-myten ved å problematisere den velkjente æreskodeksen.
Make Up er Claire Oakleys debutfilm, en psykologisk, tidvis surrealistisk thriller om en hovedperson som forsøker å finne frem til sin seksuelle identitet.
Watch carefully, because everything happens fast. The chase. The desert. The shack. The girl. The roadblock. The end. Vanishing Point skiller seg fra de fleste andre bilfilmer fordi den etablerer en eksistensiell karakter, og filmen ser faktisk mer ut som en desperat road-movie enn en bilfilm.
Fargo kunne godt utspilt seg i grisgrendte strøk i Norge vinterstid, hadde det ikke vært for det halsbrekkende handlingsforløpet som de fleste ville finne hakket for drøyt for norske forhold. Men det er nettopp dette spenningsforholdet mellom det usannsynlige krimplottet og den sære, eksentriske miljøskildringen som gir Fargo dens uimotståelige appell og som gjør den til en av Coen-brødrenes beste filmer.