LE BONHEUR

«Horror pakket inn i solsikker.» Ikke mange filmer har fått denne betegnelsen, men dette er filmviteren Jenny Chamarette sine ord om Le Bonheur, Agnès Varda sin tredje film og hennes første i farger. I en småby utenfor Paris lever François og Thérèse et tilsynelatende idyllisk liv med sine usedvanlig veloppdragne barn. Men da hun en dag spør ektemannen hvorfor han virker ekstra lykkelig for tiden, er svaret hun får at det er fordi han har innledet et forhold til en annen kvinne, Émilie. Fordi Thérèse har bygget hele sin identitet på å gjøre sin mann lykkelig, godtar hun situasjonen uten protester. I Le Bonheur utforsker Varda spørsmål knyttet til kvinnelig subjektivitet – hvem snakker for kvinner i et samfunn som foretrekker at deres erfaring forblir uartikulert? Som feministisk verk er Le Bonheur forut for sin tid, og man kan ane dens innflytelse på for eksempel Bryan Forbes sin horrorsatire The Stepford Wives ti år senere.  

English
‘Horror wrapped in sunflowers.’ Not many films have been called that, but these are the words of film scholar Jenny Chamarette on Le Bonheur, Agnès Varda's third film and her first in colour. In a small town outside Paris, François and Thérèse live a seemingly idyllic life with their exceptionally well-behaved children. But when one day Thérèse asks her husband why he seems particularly happy, he answers that he's started a relationship with another woman, Émilie. Because Thérèse has built her entire identity on making her husband happy, she accepts the situation without protest. In Le Bonheur, Varda explores questions of female subjectivity - who speaks for women in a society that prefers to silence their experience? As a feminist work, Le Bonheur is ahead of its time, and you can sense its influence on, for example, Bryan Forbes' horror satire The Stepford Wives ten years later.