Landskap i tåke

Den første Angelopoulos-filmen som kom på kino i Norge, var den tredje i det regissøren kalte sin stille trilogi, etterfølgeren til «Reisen til Kythera» (1984) og «Birøkteren» (1986). Det ligger en melankoli i alle filmene hans, men i fremstillingen av denne følelsen eller tilstanden er han en mester i å gi personene et liv, en tanke og en følelse. «Landskap i tåke» er en langsom road-movie om to barn i drift, på søken etter sin far som de aldri har møtt. Det er en tristesse over filmen, men den klarte likevel, kanskje nettopp på grunn av temaet, å nå frem til et større publikum enn Angelopoulos’ øvrige filmer gjorde. Den viste at det nettopp var rom for slik film på norske kinoer, og den vant flere priser, blant annet under filmfestivalen i Venezia og filmfestivalen i Berlin.